Samiske kulturminner

Kunnskapen om den samiske bruken av skogen gjennom tidene er lite kjent. Tradisjonelt har samene lagt igjen få spor etter seg, hovedsakelig fordi måten samene brukte landskapet på ikke endret naturen. Likevel, er det er funnet boplasser fra steinalderen til mellomalderen, fangstgroper, fiskekjellere, og spor etter barkutakk i skogsområdene i Øvre Pasvik.

Barkuttak

Å ta barken av furua er en type høsting som samiske folkegrupper har drevet med i meget lang tid. Barken ble høstet av familier i juni måned når sevjen om våren stod høyest og inneholdt livsviktige næringsstoffer. Den grove ytterbarken ble først fjernet i strimler på omtrent en meter, og den saftige innerbarken ble deretter skavet av. Små til middels store furuer (diameter på 12-25 cm) ble foretrukket når man høstet barken. Tynn bark var lysere og lettere å rense og smakte kanskje også bedre. En viktig grunn til at furutrær med barkuttak fins, er at samene lot trærne leve videre etter høstingen. Etter barktakingen tørket såret ut, og treet kunne fortsette å vokse. Videre var det nordsida av treet som ble foretrukket uten at vi vet i dag hvorfor det ble sånn.

Innerbarken ble tørket og knust til et slags grov-kornet mel og ble gjerne blandet i reinmelka, i ulike supper eller i annen mat. Innerbarken av furua var en viktig ernæringsmessig ressurs som blant annet beskyttet mot skjørbuk på grunn av sitt relativt høye innhold av C-vitamin. Furubarken har også antibakterielle egenskaper som hindrer forråtnelse. Eldre samer har oppgitt i intervjuer at furubarken også kunne bli brukt til å pakke inn og oppbevare mat i, eller til å oppbevare senetråd.

Spor etter barkutakk i Øvre Pasvik er kartlagt på omtrent 300 furutrær i flere områder og er daterte fra 1778 til 1903 (Bilde). De er trolig spor etter østsamisk, enaresamisk og nordsamisk bruk i de siste århundrer.

 

Boplasser og ildstedrekker

Ildstedrekker er spor etter samisk vinterboplasser (Bilde). Disse finnes over store deler av de indre områdene på Nordkalotten. De dateres til slutten av vikingtid og tidlig mellomalder (perioden ca. 800-1300 e.Kr.). I Pasvik, var vinterboplasser lokalisert på innlandet gjerne ved små vann eller tjern og med bra vinterbeiteområder for rein. Om vår og sommeren trakk samene ut mot kysten.  Det er funnet store mengder bein av rein, sau, fisk og fugl etter slakting og måltidsrester på flere vinterboplasser i Øvre Pasvik. Bildet til høyre viser ildsteder på rekke ved Brodtkorbneset. Foto: Bjørnar Olsen.

Fangstgroper

Fangstgroper er ovale nedsenkninger i terrenget som ble brukt for å fange ville dyr, hovedsakelig villrein og elg. Fangstgroper har vært benyttet siden steinalderen i Finnmark. Bildet til venstre er hentet fra Strategi for besøksforvaltning – Øvre Pasvik nasjonalpark og landskapsvernområde og viser fangstgroper i Øvre Pasvik landskapsvernområde avdekket gjennom Lidar scanning.